ESG-rapportering har de siste årene gått fra frivillig praksis til regulert plikt for stadig flere selskaper. For revisor betyr det en ny type leveranse — bekreftelse av bærekraftsinformasjon — og for norske SMB betyr det at temaet kommer nærmere år for år.

Hva er CSRD, og hvem gjelder det for?

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er EU-direktivet som setter rammene for moderne bærekraftsrapportering. Norge har implementert kravene gjennom regnskapsloven, og innfasingen skjer gradvis:

SelskapstypeNår kravet inntrer
Store børsnoterte foretak (allerede under NFRD)Allerede pliktige
Andre store foretakPliktig fra rapporteringsår 2025
Børsnoterte SMBInnfasing fra senere år, med opt-out i en periode
Ikke-noterte SMBIkke pliktige direkte, men ofte indirekte berørt

For oppdaterte detaljer henviser vi til Finanstilsynet og Lovdata . Bildet endrer seg fortsatt, og særlig spørsmålet om omfang for mindre selskap er i bevegelse.

Hva kan revisor faktisk bekrefte?

Bærekraftsrapportering skal etter regelverket bekreftes av en uavhengig aktør. I startfasen er nivået “begrenset assurance” — altså den samme typen sikkerhet som en begrenset revisorbekreftelse gir på finansielle tall. På sikt er det forventet at nivået skjerpes mot “rimelig assurance”.

I praksis betyr det at revisor ser etter:

  • at rapporteringen er utarbeidet i tråd med ESRS-standardene
  • at vesentlighetsanalysen er forsvarlig dokumentert
  • at klimadata, energibruk og andre tall er sporbare
  • at opplysninger om verdikjede er underbygget
  • at det er konsistens mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering

Revisor bekrefter ikke at selskapet er bærekraftig — kun at rapporteringen om bærekraft er rettvisende.

Hvorfor det er aktuelt for norske SMB nå

Selv om ikke-noterte SMB ikke er direkte pliktige, blir mange likevel berørt indirekte:

  • store kunder ber underleverandører om ESG-data for sin egen rapportering
  • banker etterspør klima- og styringsdata i kredittvurdering
  • offentlige innkjøpere stiller bærekraftskrav i anbud
  • investorer forventer en form for ESG-rapportering før de går inn

Det betyr at en del SMB allerede møter krav i hverdagen, selv uten lovpålegg. Mange velger derfor en lett form for rapportering på frivillig basis — på samme måte som noen velger frivillig revisjon av økonomien.

Hva styret bør tenke gjennom

Hvis selskapet ikke er pliktig ennå, er det likevel klokt å forberede seg. Et par konkrete punkter:

  • kartlegg hvilke kunder som allerede ber om ESG-data
  • få oversikt over egne datakilder (energi, reise, innkjøp)
  • avklar om dere ønsker en forenklet rapport allerede nå
  • diskuter med revisor hva som vil kreves når dere først blir pliktige
  • vurder om dere bør samkjøre dette med ordinær revisjonsplikt

Hvis selskapet er en del av et større konsern , kan rapporteringen påvirkes av konsernets samlede plikt selv om datterselskapet er lite.

Klar for å snakke med revisor?

ESG-rapportering er et område der det er en stor fordel at revisor kan gi konkrete råd om hva dere bør gjøre nå, og hva som kan vente. Bruk spørsmål til ny revisor og sammenligne revisorer som forberedelse, og finn revisor hvis dere starter på nytt. Da er neste steg å bruke skjemaet på forsiden .