ESG-rapportering og revisor

Kort svar: Norske regler om pliktig bærekraftsrapportering er innført trinnvis, men tidspunkt og virkeområde er endret. Etter gjeldende overgangsregler i august 2026 rapporterte de største foretakene av allmenn interesse fra regnskapsåret 2024, mens andre store foretak er utsatt til 2027 og noterte små og mellomstore foretak til 2028. Regjeringen har samtidig foreslått at virkeområdet fra 2027 skal snevres kraftig inn. Kontroller derfor oppdatert status før virksomheten legger en rapporteringsplan.

Gjeldende overgangsregler i august 2026

Dette er en forenklet oversikt. Foretaksform, konsernforhold, notering, finansforetaksregler og overgangsbestemmelser kan endre konklusjonen.

Forslaget som kan endre virkeområdet fra 2027

Finansdepartementet fremmet i juni 2026 Prop. 106 L. Forslaget innebærer at reglene fra regnskapsåret 2027 bare skal gjelde foretak som både har salgsinntekter over 5 milliarder kroner og over 1 000 årsverk. Et lovforslag er ikke det samme som en vedtatt og ikraftsatt regel. Sjekk behandlingsstatus og siste forskrift før dere konkluderer.

Hva er revisors rolle?

Pliktig bærekraftsrapportering skal attesteres i samsvar med reglene. Det er et annet oppdrag enn ordinær revisjon av årsregnskapet. Virksomheten bør derfor avklare:

• om den faktisk er rapporteringspliktig for det aktuelle regnskapsåret
• hvem som kan være oppdragsansvarlig for attestasjonen
• hvilket sikkerhetsnivå og hvilke standarder som gjelder
• om revisor har nødvendig kompetanse, kapasitet og uavhengighet
• hvilke data, kontroller og dokumentasjon som må være på plass

Revisor bekrefter ikke at virksomheten «er bærekraftig». Oppdraget gjelder den rapporterte informasjonen og kriteriene som brukes.

Hva betyr dette for mindre virksomheter?

De fleste norske SMB er ikke direkte omfattet av pliktig CSRD-rapportering. De kan likevel få spørsmål fra banker, kunder, konsern eller offentlige oppdragsgivere. Skill da mellom:

1. lovpålagt rapportering,
2. kontraktskrav fra en kunde eller finansieringspartner,
3. frivillig rapportering.

Ikke bygg en full pliktig rapporteringsprosess bare fordi én kunde ber om noen nøkkeltall. Avklar hvilke opplysninger mottakeren faktisk trenger, hvilket format som gjelder, og om dataene skal attesteres.

Sjekkliste før dere kontakter revisor

• Dokumenter hvorfor virksomheten mener den er eller ikke er omfattet.
• Kartlegg konsern, notering, foretakstype, inntekter og årsverk.
• Skill egne data fra opplysninger som må innhentes i verdikjeden.
• Beskriv dagens datakilder, kontroller og ansvar.
• Be om et eget omfang og pristilbud for attestasjon av bærekraftsrapportering.

Bruk sammenligningsguiden når dere vurderer kompetanse og kapasitet, og guiden om begrenset revisorbekreftelse for å forstå forskjellen mellom sikkerhetsnivåer.

Offentlige kilder og avgrensning

Statusen er kontrollert mot Finansdepartementets temaside om bærekraftsrapportering , gjeldende overgangsforskrift hos Lovdata og Prop. 106 L (2025–2026) . Regelverket er i aktiv endring. Kontroller siste vedtak, ikrafttredelse og virksomhetens konkrete forhold med kvalifisert rådgiver eller revisor.